Brennevinsfremstillingen i Norden har røtter tilbake til 1500-tallet, og det var faktisk kirkens menn som sto bak de første forsøk i destillasjonskunsten her hjemme. Man anså brennevinet for å være et legemiddel, et aqua vitae eller livets vann – som ga lindring og helbredelse for de fleste sykdommer.
Ordet akevitt er direkte avledet av aqua vitae, og betyr altså livets vann. Dette navnet er i Norden blitt synonymt med et brennevin aromatisert med karve, dill og andre kryddere og urter. Akevitt er i stor grad blitt et brennevin som drikkes til tradisjonsmat, og er Nordens viktigste bidrag til den internasjonale drikkekulturen.
Gjennom århundrene har fremstillingen av akevitt utviklet seg til en moderne industri, men mange av produktene har en historie som strekker seg tilbake til 1800-tallet.
(Kilde: Arcus)
Aquavit som medisin
Første gang aquavit er nevnt var i 1531. Den 13. april 1531 sendte Eske Bille, en danske som var slottsherre på Bergenshus, en pakke til Olav Engelbrektsson, den siste erkebiskopen i Norge, som da bodde på Steinvikholm slott i Stjørdal. Pakken hadde som innhold:
-
- «nogit Watn som kallis aqua vite och hielper samme watn for alle haande kranckdom som ith menneske kandt haffue indvortes och udvortes.»
Aquaviten som Engelbrektsson fikk var ikke det same som vi drikker i dag – det var basert på korn og ikke potetsprit som nå, og den var nok sterkt preget av fusel (ureinsa). Akevitt har etter dette utviklet seg i over fire hundre år til den ble drikken som særlig nordmenn vet å sette stor pris på i dag.
Catharina M. Lysholm – liniens mor
I 1780 fikk Catharina M. Lysholm bygd briggen Trondhiems Prøve sammen med sin bror Heinrich Meincke, og i 1805 seilte skipet fra Trondheim. I lasten var det flere fat akevitt, klippfisk og andre varer. I Batavia (nåværende Jakarta) i Indonesia ble det byttet varer, men spriten ble med tilbake til Trondheim i 1807. Man fant at akevitten hadde gått gjennom en modningsprosess (foredlingsprosess) i løpet av de to årene, og man hadde fått et helt annet brennevin enn tidligere: Denne akevitten hadde passert linjen, dvs. ekvator.
Jørgen B. Lysholm – den moderne aquaviten far
Dette ga grunnlaget for den første moderne akevitten, som Catharinas nevø Jørgen B. Lysholm introduserte. I 1821 anla Lysholm brenneri- og destillasjonsfabrikk under eget firmanavn: «Jørgen B. Lysholm». Fra Trondheim ble det fra slutten av 1830-årene satt i gang direkte eksport av klippfisk til Rio og andre søramerikanske markeder. Lysholm sendte regelmessig med akevitt i eiketønner til lagring ombord.
Den første til å utnytte effekten kommersielt var altså Jørgen B. Lysholm, men Løiten var ikke sene om å komme etter. I tillegg til Løiten fulgte også flere andre destillerier ganske snart etter Lysholm i produksjon av linjeakevitt. Ingen av linjeakevittene var bestselgere i starten, til det var de både for sjeldne og for dyre. I dag er bare Lysholm og Løiten tilbake.
Liniemonopol
Linjeakevitt er betegnelsen på aquavit som har vært med på å passere «linjen» (ekvator) to ganger. Bevegelsene og temperaturforandringene i skipet frigjør aromaer både fra fatet og tilsetningene, og gir en mer kompleks og avrundet smaksopplevelse.
Siden 1927 har rederiet Wilh. Wilhelmsen hatt enerett på, og gjennomført disse transportene for Vinmonopolet og senere Arcus. Den første turen gikk 1. august 1927 til Australia og tilbake 12. februar 1928 med linjeskipet Tungsha fra Fredrikstad