Fru Lysholm Aquavit

Generelt:
Denne akevitten er laget over en klassisk Lysholm-reseptur og ble kreert i 2001 for å hedre Fru Catharina M. Lysholm.

I 1780 fikk Catharina M. Lysholm bygd briggen Trondhiems Prøve sammen med sin bror Heinrich Meincke, og i 1805 seilte skipet fra Trondheim. I lasten var det flere fat akevitt, klippfisk og andre varer. I Batavia (nåværende Jakarta) i Indonesia ble det byttet varer, men spriten ble med tilbake til Trondheim i 1807. Man fant at akevitten hadde gått gjennom en modningsprosess (foredlingsprosess) i løpet av de to årene, og man hadde fått et helt annet brennevin enn tidligere: Denne akevitten hadde passert linjen, dvs. ekvator.Dette ga grunnlaget for den første moderne akevitten, som Catharinas nevø Jørgen B. Lysholm (1796-1843) introduserte.

Det sies at denne akevitten er spesielt tilpasset kvinnene – som mener at god akevitt slett ikke behøver å være så sterk Da Fru Lysholm ble lansert, var det kun invitert kvinner med Angelika Florvaag fra Arcus i spissen.

Beskrivelse:
Middels dyp gyllen. Aroma med fint preg av karve, sitrus og fat med litt vanilje. Ren, bløt og mild, preg av karve, sitrus og litt fat. Middels fylde.

Gullgul. Interessant duft med søtlig sitrus, fennikel, bakst, karamell, trevirke og krydder. Mildt bløtt anslag, følger opp duften, svakt fatpreg, svært godt balansert, god lengde. En delikat akevitt. (aperitif.no)

Styrke: 38 %

Serveres: Romtemperert

Lagret: 24 mndr på fat

Produktutvalg: Basisutvalget, Butikkategori 6

Varenummer: 3379701

Annet:

Catharina Meincke Lysholm var en aktiv og fremtredende forretningskvinne, og hun er et godt eksempel på en driftig enke som kunne drive store forretninger på egen hånd.Catharina Meincke var født inn i en velstående trondhjemsk kjøpmannsfamilie. Både hennes mor og far stammet fra Westfalen, og slekten hadde innvandret til Norge fra Flensburg i Slesvig. De mange familiene fra Flensburg var i slekt med hverandre og utgjorde på 1700-tallet et dominerende element innenfor det trondhjemske handelspatrisiat. Også Catharina Lysholms mann hadde innvandret til Trondheim fra Flensburg og løst borgerskap i byen 1761. Hans bror var da godt etablert i Norge. Lysholm drev sin bedrift godt, og han omtales som en av Trondheims mest betydningsfulle kjøpmenn.Da Catharina Lysholm ble enke, viste hun seg som en dyktig forretningskvinne. Hun arvet store formuer etter far og mann og fortsatte mannens forretning sammen med fullmektigen, Hans Carl Knudtzon. Knudtzon ble 1777 opptatt som kompanjong i firmaet, som da var kjent som Fru Agentinde Lysholm & Co. Senere var også Catharina Lysholms svigersønn, kommerseråd, konsul Johan Braack kompanjong. Fru Lysholm trakk seg ut av forretningen 1790 og konsul Braack 1797. Knudtzon ble deretter eneinnehaver.
Firmaet drev foruten kjøpmannshandel også skipsrederi, reperbane og forleggervirksomhet (dvs. at man leverte innsatsvarer til produksjon og fikk ferdigvarer tilbake), spesielt ved Selbu kobberverk. Det har vært antatt at selve kobberverket ikke gav noe større overskudd, men da det var forleggerne som skaffet proviant og krutt til verket, antas det at denne handelen var så lønnsom at den var en av hovedgrunnene til de trondhjemske patrisiernes investeringer i bergverk.

Catharina Lysholm var også medstifter (1779) av og medeier i Trondhjems Skibsværft på Bakklandet, hvor mange av hennes egne skip ble bygd. Hennes mangslungne forretninger gjorde henne til en rik kvinne, og hun var en sentral skikkelse i Trondheims selskapsliv. Hennes betydelige sosiale posisjon gav seg blant annet uttrykk ved at det ble saluttert privat når hun ankom byen. Fru Lysholm var ærgjerrig på familiens vegne, og hun ønsket å gjøre sin svigersønn, generalmajor Bang, til stiftamtmann, noe hun ikke lyktes med. Hun var også filantropisk innstilt og utviste stort sosialt ansvar.
Catharina Lysholm bodde i en stor bygård i Kjøpmannsgata 40 i Trondheim, som hun hadde arvet etter sin far. Her oppførte hun en ny og velutstyrt hovedbygning. Dessuten eide hun en lystgård (det senere Marienberg) på Steinberget, hvor hun omkring 1770 oppførte nye bygninger. Hennes mann eide fra 1770 lystgården Ferstad på Byåsen, som fru Lysholm 1783 overdrog til svigersønnen, generalmajor Bang.