Lysholm

JØRGEN BERNHOFT LYSHOLM

FØDT
17. mars 1796

Jørgen B. Lysholm
Jørgen B. Lysholm

FØDESTED
Trondheim, Sør-Trøndelag

DØD
24. september 1843

DØDSSTED
Frankfurt am Main, Tyskland

Les mer om Jørgen B. Lysholm

 

Følgende aquavitmerker med Lysholm i navnet selges i dag på Vinmonopolet:

Jørgen B Lysholm

Jørgen B. Lysholm var blant sin tids fremste næringsdrivende i Trondheim og ble en fornyer av midtnorsk industri i første halvdel av 1800-tallet. Ettertiden husker ham trolig best for akevitten som fremdeles bærer hans navn.

Slekten Lysholm var blant Norges ledende handelsslekter på 1700- og 1800-tallet. Jørgen fikk sin grunnutdannelse i hjembyen, og 1818–20 studerte han kjemi i Berlin. Gjennom studiene fikk han god innsikt i brennevinsfremstillingens finesser.

Lysholms far var sammen med sin bror Johan Lysholm innehaver av firmaet Alexander H. Friedlieb & Comp., men da dette gamle familiefirmaet fikk vanskeligheter under nedgangstiden etter 1814, etablerte Jørgen B. Lysholm 1821 sitt eget firma. Han hadde planlagt å drive familiens kjemiske industribedrifter videre, men hans bedrift kom i hovedsak til å drive med produksjon av brennevin og handel med sprit og vin. Det ble snart en av de ledende brenneri- og destillasjonsbedrifter i Trøndelag. En grunn til dette var at brennevinsproduksjonen fra 1816 ble langt mindre strengt regulert enn tidligere, noe som åpnet for oppbygging av større brenneribedrifter, og Lysholm utnyttet denne muligheten til å starte industriell destillerivirksomhet.

Lyshom la stor vekt på å utvikle gode produkter og gjennomførte en rekke forsøk med ulike former for produksjon og lagring av brennevinet. Forsøkene falt heldig ut, og han ble produsent av flere utmerkede akevittsorter. Lysholm skal blant annet være oppfinneren av linjeakevitten, en akevitt som skal ha passert ekvator to ganger med skip. Denne lagringsmåten tilfører akevitten en særegen rundhet.

Destilleriets produkter ble populære, og et par av merkene var kjent som Jørgen B. og Trondhjemmer. Fremdeles produseres to av Lysholms akevittmerker, Lysholm No. 1 og Lysholm Linie. Av de mange brennerier som ble grunnlagt i Trondheim i 1820- og 1830-årene, var det bare Lysholms som overlevde.

Som sin far var Lysholm kommandant for borgervæpningen i Trondheim, med tittelen stadshauptmann. Han var også medlem av representantskapet i Norges Bank og fra 1832 medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, hvor han fungerte som kasserer.

Lysholm var i sine senere år sterkt giktplaget, og han døde i Frankfurt på vei hjem fra et kuropphold i Wiesbaden, bare 47 år gammel. Med sin hustru hadde han to sønner og fire døtre. Den eldste sønnen, Nicolay Lysholm (1823–64), overtok ledelsen av den kjemiske fabrikken, mens den yngre sønnen, konsul Olaus Krabbe Lysholm (1840–94), ledet brenneriet; etter brorens død overtok han hele firmaet. Brennerivirksomheten ble 1924 overtatt av A/S Vinmonopolet, mens familien ble sittende på andre betydningsfulle bedrifter og eiendommer i Trondheim. En vei på Lade i Trondheim ble 1955 oppkalt etter Jørgen B. Lysholm.

 

(Kilde: Store Norske Leksikon)

Lysholms destillasjon

Lysholm Hvede
Lysholm Hvede

Jørgen B. Lysholm startet sitt brenneri i 1821, basert på de mest moderne destillasjonsteknikker man kjente på denne tiden.  Brenneriet ble ytterligere modernisert sent på 1830-tallet.

Det var Lysholm som fremstilte den første linjeakevitt, som etter hvert ble selskapets mest kjente produkt og største salgssuksess.

Etter Jørgen B. Lysholms død i 1842 tok sønnen Nicolai over virksomheten.  Lysholms akevitter eksporteres etter hvert til alle verdensdeler.  I 1899 overtar Lysholm også Sundnæs Brænderi, og i 1925 kjøper selskapet H. Poulsen & Co i Hamar.Vinmonopolets opprettelse satte imidlertid også sluttstrek for A/S Jørgen B. Lysholm, idet selskapet ble overtatt av det nye monopolet i 1925.

Kilde: Arcus

Lysholm Linie

Generelt:
Lagres først i 16 mnd på gamle sherryfat av eik i kjelleren hos Arcus på Hasle i Oslo.
Deretter lastes fatene på containere i Oslo og fraktes med tog til Gøteborg. Der lastes den over i Wilhelmsen-båt som går i linjefrakt Gøteborg-Australia-Gøteborg.

Beskrivelse:
Lys gylden, flott farge. Moden krydderduft og fataroma. God duft av aquavit, moderat krydring og fint avstemt med smak av anis, vanilje, karve og sherry fra fatet. God gammeldags all-round aquavit. Passer til alt. (Vinmonopolet)

Gyllen. Fin ganske delikat krydderduft med noe fatpreg og tydelig sitrus.Friskt anslag, en del krydder i midten, deilig lang finish.En svært harmonisk akevitt på den friske siden. (aperitif.no)

Styrke: 41,5 %

Serveres: Romtemperatur

Lagret: 16 mndr på fat

Produktutvalg: Basisiutvalg

Varenummer:1206701

Lysholm Throndhjemsaquavit

Generelt:
I 1989 startet Throdhjems Aquavitclub i det stille for å få produsert en “fornem” topp aquavit til trønderhovedstadens 1000 års jubileum. Dette var holdt bak skjulte dører og i hemmelighet her i Trøndelag. Varene, 10.000 liter var lagt tilside på aquavitlageret på Dora. Og så kom etter hvert Oslo inn i bildet og Halvor Heuch tok tak i saken og fikk frem en aquavit av stjerneklasse. Til jul i 1996 sto folk i timevis i kø for å skaffe seg av denne edle vare på nummererte flasker. Lysholm Jubileumsaquavit. Dette var noe av det fremste som var produsert av aquavit.

I 1998 ble Arcus truet av danskene med rettslig forfølgelse i EU domstolen. De mente at de hadde retten til navnet Jubileumsaquavit. Derfor skiftet til Lysholm Throndhjemsaquavit som den heter i dag.

Beskrivelse:
Middels dyp gyllen. Aroma preget av lakk, blyant og karamell samt tørket frukt. Rustikk, krydret stil. God fylde. (Arcus)

Gyllen. Kompleks og utrolig god duft av sitrus/appelsin, nøtter, karve, nellik, røyk og eik.Varmt fyldig anslag, veldig god harmoni mellom duft og smak, balansert sødme, rik og svært lang ettersmak.En usedvanlig flott akevitt som helst vil ha litt raffinement i matveien. (aperitif.no)

Styrke: 41,5 %

Serveres: Romtemperert

Lagret: 36 mndr på fat

Produktutvalg: Bestillingsutvalg

Varenummer: 686201

Lysholm Soddaquavit

Generelt:
Initiativet til Lysholm Soddaquavit kom fra Inderøy slakteri, som ønsket en aquavit tilpasset Inderøy-sodd og skjenning. Halvor Heuch i Arcus hjalp til med prøvesmaking underveis, men vil slettes ikke røpe oppskriften på en ekte sodd-aquavit. “Fra før har vi aquavit som er spesiallagd til norske tradisjonsretter. Vi har aquavit til rakfisk, smalahove, lutefisk, krabbe fra Hitra og nå altså til sodd”, sier han.

Heuch mener sodd-auqavitens alkoholprosent (40%) passer bra til soddet.- Soddet har en mild smak og da skal man ikke ha for mye alkohol, sier Heuch. (Nederst på siden finner du en link til oppskrift på sodd)
Lyshol Soddaquavit har vært å finne i bestillingsutvalget hos Vinmonopolet siden høsten 2008, akkurat i tide til Inderøy slakteri sitt 70-årsjubileum.

Beskrivelse:
Tydelig fatpreg, harmonisk duft av krydder med innslag av karve, vanilje og anis. Avrundet og mild smak. (Arcus)

Gyllen. Fin sødme i duften, noe karamell, en del karve og sitrusskall, særlig appelsin, samt andre varme kryddertoner. Fyldig anslag, veldig god fedme, rund og god med balansert karvepreg, mye sitrusskall utover, varm og krydret finish. En varm og ganske rik akevitt. (aperitif.no)

Styrke: 40%

Serveres: Romtemperert

Lagret: 36 mndr på fat

Produktutvalg: Bestillingsutvalg, Uavhengig sortiment

Varenummer: 5755202

Annet: Oppskrift Innherredsodd Oppskrift Trøndersodd

Sodd
Sodd

 

 

Lysholm Bacalaoaquavit

Generelt:
Bacalao er en fiskerett laget på klippfisk. I retten inngår bl a både løk, poteter, chili, olivenolje og tomater. En kraftig rett med andre ord. For å hamle opp med dette, trengs en kraftig akevitt, Lysholms Bacalao Aquavit. Klippfisk-akevitten er som navnet antyder, bygget på en Lysholm-reseptur. Paradiskorn gir akevitten en pepperaktig stil som står godt til smakskraften en finner i bacalao. Akevitten er også krydret med pors og de klassiske krydderne karve og anis. Lysholms Bacalao Aquavit har en gyllen farge med duft av krydder og sherry. Smaken har også et kraftig innslag av krydder, deriblant Pors, med et hint av vanilje i avslutningen, noe som gjør den bløt. Alkoholstyrken er på 41,5 volumprosent, noe som gir akevitten nok kraft til å skjære både olivenolje og annet tilbehør i bacalaogryta.

Beskrivelse: 
Rikt og kraftig krydderbilde. Eikekarakter. (Vinmonopolet)

Gyllen. Blomsteraktig duft med en del urter, sitrus, krydder og trevirke. Smaken har mildt anslag, en del fedme samt et spesielt urte- og krydderpreg i midten, veldig rund stil. En særpreget akevitt. (aperitif.no)

Styrke: 41,5 %

Serveres: Romtemperert

Pors, som preger Bacalaoaquaviten, blomstrer på bar kvist i april-mai med hunn- og hannrakler på hver sin busk. Raklene innholder kjertler som skiller ut duftstoffer. Foto: Per Arvid Åsen
Pors, som preger Bacalaoaquaviten, blomstrer på bar kvist i april-mai med hunn- og hannrakler på hver sin busk. Raklene innholder kjertler som skiller ut duftstoffer. Foto: Per Arvid Åsen

Lagret: 6-9 mndr på fat

Produktutvalg: Bestillingsutvalg, Uavhengig sortiment

Varenummer: 3957001

Annet: Oppskrift på klassisk norsk Bacalao

Bacalao
Bacalao

Lyshol No 1 Polarakevitt

Generelt: 
Roald Amundsen nådde Sydpolen den 14. desember 1911 med Aquavit No. 1 fra Jørgen B. Lysholm i bagasjen.
I anledning 100-årsjubileet ble det tappet opp en spesialvariant av Lysholm Aquavit No. 1.
Aquavit No. 1 Polarakevitt består av tre ulike serier à 1911 flasker, med bilder og små historier fra sydpolekspedisjonen på baksideetikettene. De tre seriene er nummerert fra 1 til 1911.
Et av bildene på flaskas bakside er fra Framheim, Amundsens base i Antarktis, og det som trolig er feiringen av 17. mai. Jørgen B. Lysholm i Trondheim sponset ekspedisjonen med 16 kasser Aquavit No 1.

Kompasset var svært viktig for ferden over den hvite innlandsisen. Amundsen hadde med fire spritkompass og et vanlig lommekompass. På forhånd gjorde Amundsen fabrikanten oppmerksom på at den strenge kulden krevde at det ble brukt renest mulig sprit i kompassene. Dette ble neppe tatt alvorlig, kompassene frøs nemlig før akevitten.

Lysholm No. 1 Polarakevitt har modnet på Hurtigrutens skip MS Fram og har den klassiske lysholmstilen. Karve og anis er framtredende, sammen med et solid eikepreg, svært lik den Aquavit No. 1 Amundsen hadde med til Sydpolen.

TIL SYDPOLEN MED AKEVITT I BAGASJEN: Fra Framheim, Amundsens base i Antarktis, med akevitt på bordet. Jørgen B. Lysholm i Trondheim sponset ekspedisjonen med 16 kasser Aquavit No 1. En av flaskene ses foran i bildet.
TIL SYDPOLEN MED AKEVITT I BAGASJEN: Fra Framheim, Amundsens base i Antarktis, med akevitt på bordet. Jørgen B. Lysholm i Trondheim sponset ekspedisjonen med 16 kasser Aquavit No 1. En av flaskene ses foran i bildet.

Beskrivelse: 
Lys gyllen farge, duft av karve, anis og sherry. Sammensatt krydderbilde og sødmefull smak. (Vinmonopolet)

Styrke: 41,5 %

Serveres: Romtemperert

Lagret: Fatmodnet

Produktutvalg: Bestillingsutvalget, uavhengig sortiment.

Varenummer: 9458001

Annet:  

Fru Lysholm Aquavit

Generelt:
Denne akevitten er laget over en klassisk Lysholm-reseptur og ble kreert i 2001 for å hedre Fru Catharina M. Lysholm.

I 1780 fikk Catharina M. Lysholm bygd briggen Trondhiems Prøve sammen med sin bror Heinrich Meincke, og i 1805 seilte skipet fra Trondheim. I lasten var det flere fat akevitt, klippfisk og andre varer. I Batavia (nåværende Jakarta) i Indonesia ble det byttet varer, men spriten ble med tilbake til Trondheim i 1807. Man fant at akevitten hadde gått gjennom en modningsprosess (foredlingsprosess) i løpet av de to årene, og man hadde fått et helt annet brennevin enn tidligere: Denne akevitten hadde passert linjen, dvs. ekvator.Dette ga grunnlaget for den første moderne akevitten, som Catharinas nevø Jørgen B. Lysholm (1796-1843) introduserte.

Det sies at denne akevitten er spesielt tilpasset kvinnene – som mener at god akevitt slett ikke behøver å være så sterk Da Fru Lysholm ble lansert, var det kun invitert kvinner med Angelika Florvaag fra Arcus i spissen.

Beskrivelse:
Middels dyp gyllen. Aroma med fint preg av karve, sitrus og fat med litt vanilje. Ren, bløt og mild, preg av karve, sitrus og litt fat. Middels fylde.

Gullgul. Interessant duft med søtlig sitrus, fennikel, bakst, karamell, trevirke og krydder. Mildt bløtt anslag, følger opp duften, svakt fatpreg, svært godt balansert, god lengde. En delikat akevitt. (aperitif.no)

Styrke: 38 %

Serveres: Romtemperert

Lagret: 24 mndr på fat

Produktutvalg: Basisutvalget, Butikkategori 6

Varenummer: 3379701

Annet:

Fru Catharina Meincke Lysholm ( 1744 - 1815 )
Fru Catharina Meincke Lysholm ( 1744 – 1815 )

Catharina Meincke Lysholm var en aktiv og fremtredende forretningskvinne, og hun er et godt eksempel på en driftig enke som kunne drive store forretninger på egen hånd.Catharina Meincke var født inn i en velstående trondhjemsk kjøpmannsfamilie. Både hennes mor og far stammet fra Westfalen, og slekten hadde innvandret til Norge fra Flensburg i Slesvig. De mange familiene fra Flensburg var i slekt med hverandre og utgjorde på 1700-tallet et dominerende element innenfor det trondhjemske handelspatrisiat. Også Catharina Lysholms mann hadde innvandret til Trondheim fra Flensburg og løst borgerskap i byen 1761. Hans bror var da godt etablert i Norge. Lysholm drev sin bedrift godt, og han omtales som en av Trondheims mest betydningsfulle kjøpmenn.Da Catharina Lysholm ble enke, viste hun seg som en dyktig forretningskvinne. Hun arvet store formuer etter far og mann og fortsatte mannens forretning sammen med fullmektigen, Hans Carl Knudtzon. Knudtzon ble 1777 opptatt som kompanjong i firmaet, som da var kjent som Fru Agentinde Lysholm & Co. Senere var også Catharina Lysholms svigersønn, kommerseråd, konsul Johan Braack kompanjong. Fru Lysholm trakk seg ut av forretningen 1790 og konsul Braack 1797. Knudtzon ble deretter eneinnehaver.
Firmaet drev foruten kjøpmannshandel også skipsrederi, reperbane og forleggervirksomhet (dvs. at man leverte innsatsvarer til produksjon og fikk ferdigvarer tilbake), spesielt ved Selbu kobberverk. Det har vært antatt at selve kobberverket ikke gav noe større overskudd, men da det var forleggerne som skaffet proviant og krutt til verket, antas det at denne handelen var så lønnsom at den var en av hovedgrunnene til de trondhjemske patrisiernes investeringer i bergverk.

Catharina Lysholm var også medstifter (1779) av og medeier i Trondhjems Skibsværft på Bakklandet, hvor mange av hennes egne skip ble bygd. Hennes mangslungne forretninger gjorde henne til en rik kvinne, og hun var en sentral skikkelse i Trondheims selskapsliv. Hennes betydelige sosiale posisjon gav seg blant annet uttrykk ved at det ble saluttert privat når hun ankom byen. Fru Lysholm var ærgjerrig på familiens vegne, og hun ønsket å gjøre sin svigersønn, generalmajor Bang, til stiftamtmann, noe hun ikke lyktes med. Hun var også filantropisk innstilt og utviste stort sosialt ansvar.
Catharina Lysholm bodde i en stor bygård i Kjøpmannsgata 40 i Trondheim, som hun hadde arvet etter sin far. Her oppførte hun en ny og velutstyrt hovedbygning. Dessuten eide hun en lystgård (det senere Marienberg) på Steinberget, hvor hun omkring 1770 oppførte nye bygninger. Hennes mann eide fra 1770 lystgården Ferstad på Byåsen, som fru Lysholm 1783 overdrog til svigersønnen, generalmajor Bang.

Catharina Lysholm kjøpte 1772 gården Havstein, hvor hun oppførte nye, herskapelige hus og anla en stor park. Her oppholdt hun seg ofte, og gården var et senter i Trondheims selskapsliv. Hun kjøpte en rekke naboeiendommer, og merkesteiner med hennes elegant svungne initialer finnes fortsatt på eiendommen. Etter henne arvet generalmajor Bang gården. En vei på Ferstad i Trondheim ble 1948 oppkalt etter henne. (Kilde: Norsk biografisk leksikon)